
Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
Ref:
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.
Du er kysten som de engan seiler fra
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når framtidshavet ligger som et speil
Så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til søndag, du ber en stille bønn da
om at unga' ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med'n morraklem.
(ref)
(Louis Jacoby)
Eg synes denne sangen er så fin! Men eg nynna ganske hardt i helga når det var to små som ville stå opp i firetida.. :)
Har du blåst medvind i dag?
Klem, Ellen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar