Eg er mor, eg har hus, og eg er heime med mitt barn som har hatt sin eitt års fødselsdag men enno ikkje er byrja i barnehagen. Eg har endåtil bakt cupcakes.
Men at eg er ein del av ein ny husmorbevegelse, nei, det er eg ikkje einig i.
Cupcakesdebatten har rulla den siste tida. Les også M. Breen "Den nye husmorskolen", Mammadamens "Er cupcakes farlig?" og Underveis "Kaker som er lette å angripe".
Det går fint å diskutere om det er ein husmortrend eller ikkje. Slike ting kan vi måle. Det finnes statistikk som seier noko om kor mange mødre som jobbar heime, deltid eller dobbelt. Ein kan synse om kva som skjer vidare, basert på historiske data kan vi trekke trendlinjer, og kontrollere i etterkant om det stemte.
Det eg synes er guffent med denne debatten er mangel på respekt. Reaksjonen min kjem av debattantar i kvar sin skyttergrav som rakkar ned på kvarandres valg. Du får ikkje nokon god diskusjon av å fornærme motparten din. Vis litt hensyn.
All ære til alle småbarnsforeldre! Eg synes det er strevsamt å ha små barn. Det er så klart givande, men det er eindel styr også. Så mange valg som må takast. Så mange nye situasjoner der ein kan kjenne seg usikker.
Tidsklemminga
Det store spørsmåler er vel korleis folk kan få kvardagene til å gå i hop. Korleis rekke å sove, spise, jobbe, køyre og hente, handle, alle aktivitetar som er meir eller mindre frivillige. Korleis føle at ein har eit godt liv.
Kan cupcakedebatten lede til andre debattar? Kvifor går så mange på veggen? Korleis har barna det? Er vi på veg inn i eitt kaldare samfunn?
Eg høyrer gjerne din meining i kommentarfeltet!
Klem, Ellen
Jeg synes folk må få gjøre som det passer DEM og sin familie, ikke alle løsninger passer alle! Jeg får mange kommentarer på at jeg er (mye) hjemme, men det er jo et valg vi har tatt sammen som familie/team. Men det betyr ikke dermed at det samme passer alle andre familier, man må respektere at alle har forskjellige behov og ønsker for seg og sin familie.
SvarSlettMaria
Jeg er hjemme med mine to, men jeg respekterer fult ut at andre gjør andre valg. Man bør gjøre hva som er rett for seg og sine, og ikke høre på alle andre.
SvarSlettDet er faktisk ikke alle som liker å gå hjemme, og da får man det ikke godt med seg selv, og da har ikke resten av familien det godt heller.
Jeg trives med det, og da er dette det rette valget for oss :)
La alle få velge det de vil uten å diskriminere den ene eller den andre :)
Så fint å høyre frå dykk begge!
SvarSlett@Maria - heilt einig, det er det eg meiner også, det handlar om å ha respekt for andre sine valg, enten den eine eller andre vegen.
@Fru Jacobsen - har du begge heime fullt enno? Det er eg imponert over. Det er rimeleg full rulle kvar dag når dei er så tett i alder som dine (våre faktisk, litt morosamt at me hadde samme terminklubb to gonger).
Hmja, vel, jeg synes ikke alle bør få gjøre som de vil uten at vi kan kommentere det (iallfall bak ryggen deres).
SvarSlettCupcakes i seg selv er egentlig mest en litt kvalmende, mindre sunn og spennende versjon av muffins spør du meg, men den delen av kvinners identitet som uttrykkes gjennom baking av f.eks. cupcakes er noe annet.
Det er sånn som jeg ser det ikke noe galt i entusiasme for tradisjonelle "kvinneaktiviteter" sånn som jeg ser det, men det er noe galt i å fortsette i det gode gamle "flink pike"-sporet hvor søstre presser søstre til å oppføre seg perfekt til alle tider. Kvinner bør få lov til å være sånn som dine cupcakes, dahlin! Litt wonky og med attitude, men allikevel til å spise opp :o)
"Sånn som jeg ser det" er det vel også på tide å legge seg når norsken når det nivået..
SvarSlettJeg er ikke inne på køppkeiks, har spist glutenfri mat siden tidlig nittitallet og dermed bakt det meste jeg vil spise siden da.
SvarSlettJeg syns snill pike og flink pike er noe ordentlig møl og det må vi bort fra fordi det er så usunt. Jeg skulle gjerne vært hjemme med Lillebølla ei god stund til, fordi jeg trives så godt ilag med ho og syns det er det meningsfylte jeg kan gjøre. Så jeg skjønner de som vil være hjemme. Men det å være på jobb har sine goder også, og hver må få lov til å finne ut hva som er rett for seg og sin familie.
Jeg er en sånn som lager mat og baker og hekler og syr. Det har jeg alltid gjort, og nå for tida skjer det tidt og ofte at både gubben, mini og jeg står på kjøkkenet og styrer. Vi gjorde tross alt det samme før, bare uten mini til å hjelpe.
For min del er det viktigaste at kvinnene som vel å jobbe redusert blir kompensert for dette økonomisk frå den dei deler hushald med. Viss ikkje risikerer den (delvis) heimeverandre å kome svært dårleg ut ved skilsmisse og ved pensjonsalder. Mange kvinner sit at i sjokk når mannen vil ut av forholdet, og har ikkje sikra seg økonomisk på nokon måte. Det er ein desperat situasjon som eg ikkje unner nokon å kome i, men som mange dessverre hamnar i på grunn av dei økonomiske og juridiske vala dei har gjort.
SvarSlettJeg er ikke så husmorete av meg.. Men andre må gjerne være det! *smil* Koselig med fotokommentar. Jeg skal legge ut nytt foto om litt!
SvarSlettCiao!
@Klissi - sånn som eg ser det, så var det årets beste kakekompliment! Wonki, I like! Føler du deg pressa til perfeksjonisme?
SvarSlettBøllemamma - jobb er bra! Og balanse imellom jobb og privatliv, det har eg trua på. Det høyrest ut som de har det koseleg på kjøkenet, og eg er veldig imponert over produkta av din kreativitet.
@altgodt - takk for kommentar, det er hyggeleg med ein ny kommentatør. Eg har vore inne og sett på bloggen din, den er midt i blinken for meg.
Når det gjelder det økonomiske aspektet, så er eg einig i at det er eit viktig argument, som er blitt gøymt. Uansett kva framtida vil bringe, så må ein sikre seg sjølv og sin eigen økonomi. Spesielt sambuarar med felles barn og utan nokon form for avtale bør sikre seg med sambuaravtale og testamente.
@Karianne - så flott!
Jeg føler meg ikke personlig presset til perfeksjonisme, men når jeg en sjelden gang våger meg inn på kvinnefora her på interwebben (somoftest på utkikk etter kakeoppskrifter.. ahem) får jeg alltid inntrykk av at det er en litt underhendig perfekthets-konkurranse på gang. Det samme kan man tro av enkelte facebook-updates. Men glad du likte det jeg sa, det var jo absolutt pent ment :oD
SvarSlett@Klissi - eg synes wonky er eit ord som generelt brukast alt for lite! Det er jo svært dekkande, og absolutt fabelaktig.
SvarSlettPerfekt og perfekt, eg tenker det at alle gjerne vil vise seg frå si beste side. På samme måte som at ein grer håret og sminkar seg når ein går ut (bortsett frå småbarnsmødre som meg, som lagar hestehalen på nytt, og børstar litt på flekkane).